Menn må på banen

Dette er en noe tilpasset versjon av det innlegget som nylig sto på trykk i Bergens Tidende.


Hege Ulstein skrev tidligere i høst om menns manglende engasjement i likestillingsspørsmål på Dagsavisens nye nettsted for nettdebatt, nyemeninger.no. Ulstein har helt rett i at menn må på banen i disse spørsmålene. Ikke bare fordi det er viktig for å få gjort noe med vold mot kvinner, voldtekter, likelønn og lik rett til foreldrepermisjon. Heller ikke bare fordi det er riktig av menn å gjøre det. Men også fordi dette angår menn i aller høyeste grad. 


Det er våre mødre, søstre, kjærester og venner som blir utsatt for grov vold, som blir seksuelt misbrukt, som får underbetalt for jobbene de gjør og som blir møtt med sjikane og trusler når de stikker hodet frem i samfunnsdebatten. Om menn ikke engasjerer seg fordi det er moralsk riktig bør de i alle fall gjøre det for å forsvare, fremheve og beskytte sine nærmeste. Da sikter jeg ikke bare til engasjement og tilstedeværelse i samfunnsdebatten, men også til diskusjonene i de nære relasjonene. De er minst like viktige, for dessverre er det våre fedre, brødre, kjærester og venner som utfører undertrykkelsen av kvinner i dagens Norge.

Dessuten angår mange av likestillingsspørsmålene menn direkte. Jeg undres stadig over hvor få menn som argumenterer for tredeling/todeling eller i det minste en fedrekvote i debatten om foreldrepermisjon. Spørsmålet om foreldrepermisjon handler ikke bare om kvinners rettigheter og lønn på arbeidsmarkedet, men om våre rettigheter i hjemmet. Det er faktisk menn som må kjempe denne kampen, for mange kvinner motarbeider en utjevning av rettigheter på dette området. Det er ikke uforståelig i seg selv at kvinner vil beholde de fortrinnene de har, men mye forskning tyder på at det blir vanskelig å få til likestilling på arbeidsmarkedet uten tilsvarende på hjemmebane. Med andre ord er det også en hemsko for kvinner å blir forfordelt i forhold til permisjon. I teorien er jo ikke kvinnene forfordelt, men så lenge menn verken har egen opptjeningsrett eller egne rettigheter til permisjon (utover 12 uker), vil mor ta de resterende ukene. Det handler om kjønnsrollemønster, vanskelige arbeidsgivere og dårligere økonomi for familien fordi far i flertallet av tilfellene tjener mer enn mor.

Personlig mener jeg vi minimum må få på plass en tredelingsordning og på sikt bør det arbeides for en todeling. Først da vil menn og kvinner ha lik rett på tid med barna og først da vil det være like "risikabelt" å ansette en ung mann som en ung kvinne. Først da da kan både menn og kvinner bli gravide i en arbeidsgivers øyne.