Sider

fredag 14. januar 2011

Likhet for loven

Etter at Maria Amelie på onsdag ble arrestert utenfor Nansenskolen av ikke mindre enn 8 politifolk har debatten rast. Spørsmålet man diskuterer er om hun bør få bli eller ei. Målet må være å slutte å diskutere Amelie og heller diskutere hvorfor vi har et lovverk som rammer på en måte som gjør at Amelie, og kanskje så mange som tusenvis av andre med lignende historier, kastes ut.

Noen, blant annet Amnesty, mener dagens lovverk burde gitt henne opphold. Det er godt mulig, men mye tyder på at vedtaket er godt innenfor de rammene dagens regelverk tegner opp. Uansett er det umulig for en lekperson som meg å vurdere akkurat det. Jeg velger å anta at dagens regelverk ikke gir grunnlag for opphold. Uansett er det ikke bare Amelie som blir offer for en streng asylpolitikk. Og så lenge loven er som den er kan man ikke gjøre unntak fordi hun har mastergrad, snakker flytende norsk og er en glimrende person. Det er også interessant å diskutere om en mørk, muslimsk mann med skjegg i samme situasjon hadde skapt de samme bølgene, slik Wasim Zahid påpeker i Aftenposten i dag. Og det er nettopp det som er poenget mitt: Det er like tragisk når dettte rammer en irakisk familie i nattmørket. Da reagerer ingen. Og vi kan ikke komme i en situasjon der ressursterke skal få særbehandling.

I så måte har enkelte politikere og partier oppført seg meget populistisk, hyklersk og lite troverdig de siste to dagene. Frp er selvsagt i en særstilling også denne gangen. Arbeiderpartiet har stått på sin politikk i stormen, og ære være Ap for det. Problemet er bare at politikken er feil. Og det er det vi må diskutere.

Vi må diskutere regler (evt. forskrifter om praksis innenfor dagens regelverk) og lovendringer som angår de som kommer her som barn (og det er foreldrene som søker asyl på deres vegne), om hvor lenge man skal kunne oppholde seg i Norge uten papirer (jamfør kampanjen Ingen mennesker er ulovlige), hvorvidt det bør være mulig å skifte kø fra Norge i større grad enn i dag (slik at en asylsøker kan søke om arbeidstillatelse uten å reise til landet man flyktet fra), og lignende tiltak for å skape en mer human asylpolitikk som ser mennesket bak søknaden.

Alle de som kjemper for at bare Amelie skal få bli, fordi hun er integrert osv., er på ville veier. En slik følelsesladet politikkutforming skader mer enn det gjør godt. Amelie har gått foran, og gjennom sin modighet gitt alle de papirløse et ansikt samt vist hvor streng norsk asylpolitikk faktisk er.

Håpet er at de tusenvis som i disse dager melder seg inn i facebook-grupper og kjemper for Amelie også kjemper denne kampen når den som er behandlet urettferdig heter Muhammed og tilkjenner seg den muslimske tro. Jeg tviler, men jeg håper. For å få folk til å skjønne denne sammenhengen må debatten løftes opp et par hakk fra å handle om Amelie.

Les forøvrig min partikamerat og fylkesordfører i Sør-Trøndelags blogginnlegg Maria Amelie skal ikke behandles bedre enn andre  for lignende synspunkter som jeg forfekter her (sannsynligvis også formidlet på en bedre måte).

Hvis loven tilsier at hun må ut, ja, da er det loven som må endres, ikke unntak som må innvilges. Forhåpentligvis vil det da gi også Amelie en ny mulighet til å søke asyl på egne (og ikke familiens) vegne. Med mindre hun ikke allerede har fått arbeids- og oppholdstillatelse. Forøvrig et annet område som må mykes opp. Arbeidsinnvandring bør gjøres mer tilgjengelig, ikke mindre. Men det får jeg diskutere mer i en annen bloggpost.

5 kommentarer:

  1. Som Liberalist(med sosiale tendenser) gjør det meg vondt i hjerte hvordan høyre og FRP nå melker dette for alt det er verdt. Hadde vært bedre om de ikke sa noe, eller støttet Stoltenberg (noe jeg ikke sier ofte). Gir meg en flau smak i munnen å se dem nå. Per Willy Amundsen burde ta sin hatt å gå, var en tragedie og se han på debatten på NRK.

    Du har uansett gode poenger, jeg personlig støtter en todelt innvandrings/asyl politikk.

    En videreføring av den vi har idag, men den må tilpasses fremtiden slik at den er bærekrafitig, samtidig som vi må kunne intigrere og få i jobb de som allerede er her, før vi tar imot flere, ellers kommer vi til å få enorme problemer i fremtiden med ghettoer i Oslo og andre steder (se franrike).

    Den andre delen vil være en Amerikansk versjon, hvor "høyt kvalifiserte" stiller i en egen klasse. Folk med ettertraktede utdanninger og "skills" må stille i en egen klasse, disse får 5 år på å bevise at de kan bli en del av det Norske samfunnet uten å bli arbeidsledig / trygdet/kriminell (med mindre ulykke etc). Etter dette får de permanent opphold.



    Helst høyt kvalifiserte fra afrikanske og arabiske land, da disse da kan fungere som en bro mellom den norske kulturen og subkulturene som nå oppstår i visse innvandrermiljø som sliter med å få jobb.

    En kombinasjon av disse tror jeg ville vært best.

    Zeuze @ twitter

    SvarSlett
  2. Et godt og nyansert innlegg, i kontrast til den ensidige dekningen i de store avisene.

    SvarSlett
  3. Takk for kommentarer. Enig i at mye er unyansert og lite prinsipielt i disse dager.

    Angående skisseringen av innvandringspolitikken er jeg delvis enig. Dvs, jeg mener vi bør gjøre endringer i asylpolitikken, der humane hensyn, spesielt hva barn angår, kommer sterkere inn. På den måten ville sannsynligvis både MA og andre i lignende situasjoner fått opphold tidligere og dermed ikke oppholdt seg ulovlig.

    Du kaller det todelt, men egentlig handler den ene om asyl- og flyktningepolitikk, der vi nok ikke er helt på linje. Samtidig er vi nok ikke langt fra hverandre heller.

    Den andre er arbeidsinnvandring. I dag er det ikke tillatt med mindre du kan dokumentere spesialkompetanse. Reglene er veldig strenge. Jeg er enig med deg i at vi trenger mer arbeidsinnvandring, kanskje spesielt fra land der mange flyktninger sliter med å få jobb/utdannelse. Det er også fornuftig at denne har visse krav i forhold til kompetanse og utdanning (evt at man har jobb i det man søker), all den tid vi i dag har fri arb.innvandring fra hele EU. Dette må ses nærmere på, men mener noe a la den canadiske modellen (jeg er dog skeptisk til poengsystemet) er verdt å se på. De lykkes også mye bedre med integreringen, fordi man får mange ressurssterke innvandrere. Vår vilje til å ta i mot folk på flykt må ikke påvirkes av dette, da forsvinner min støtte.

    SvarSlett
  4. "Og vi kan ikke komme i en situasjon der ressursterke skal få særbehandling."

    Hvorfor ikke? Disse ressurssterke menneskene kjennetegnes nettopp ved at de ikke behøver statens støtte. "Særbehandlingen" er å la dem være i fred.

    SvarSlett
  5. Olewold: Jeg vil jo påstå at mange asylsøkere i utgangspunktet er ressurssterke. Det henger sammen med at det ofte ligger politisk forfølgelse til grunn for å flykte og søke asyl. Da har man gjerne stukket hodet frem. Rene krigsflyktninger blir noe annet, men for å komme seg helt til Norge er man ofte ikke blant de ressursvake. Så poenget mitt er ikke at man skal behandle ressursterke annerledes eller at de ikke har krav på beskyttelse av asylinstituttet dersom de blir forfulgt.

    Poenget mitt er at asylinstituttet må forsvares uavhengig av om man er ressurssterk eller svak. Og dersom man etter gjeldende regler ikke har rett på beskyttelse, ja, da må man ut uavhengig av posisjon og ressurser.

    Som humanist mener jeg likevel at denne og mange andre saker i media i disse dager viser at asylpolitikken er for streng, spesielt for de som kom her som barn og ureturnerbare asylsøkere. Noe jeg har ment hele veien, men nå kommer nyansene bedre frem og forståelsen for en dreining i politikken kan kanskje bedres på sikt blant folk flest.

    SvarSlett