Pappaperm gir økt valgfrihet

Erna Solberg ønsker å fjernepappapermen for å øke familiens valgfrihet. Det eneste problemet er at mål og virkemiddel ikke henger sammen. Tvert i mot vil en valgseier for Høyre (og Frp) bety redusert valgfrihet for begge foreldrene, og ikke minst flere steg tilbake for likestillingen. Reell valgfrihet skapes nemlig gjennom politisk vilje til å endre bestående samfunnsstrukturer og holdninger. Det er på denne bakgrunn at jeg og Arbeiderpartiet støtter pappapermisjon, fordi det er bra for barna, for mødrene, for fedrene, for valgfriheten og for likestillingen.

Bare i min bekjentskapskrets har jeg alt for mange eksempler på at samfunnet ikke er kommet dit Solberg mener å vite at vi har kommet – at vi har oppnådd den nødvendige sosiale endringen og at holdningene er annerledes nå enn før. La meg ta ett eksempel: En av mine kamerater fikk i fjor beskjed av sin arbeidsgiver at det var uaktuelt å ta ut mer enn 3 uker pappaperm. For øvrig samme arbeidsgiver som ikke sier noe når kvinner i bedriften tar 10-12 måneders permisjon. Min kamerat kunne vise til dagens lov og konsekvensene av at han ikke tok permisjon, og fikk til slutt gjennomslag.

Samtidig skulle han egentlig ønsket å ta ut mer enn 3 måneder, men det var ikke aktuelt for hans samboer, hun ønsket ikke å gi av ”sin” permisjon. For å si det med NHO-sjef Kristin Skogen Lunds ord: - Det er kanskje upopulært å si det, men jeg tror det veldig ofte er mødrene som bestemmer at de selv skal ta ut permisjonen. Som menn opplever vi ofte dobbelt krysspress, fra både barnets mor og fra arbeidsgiver. Erna Solberg må gjerne oppfordre meg og andre menn til å bli tøffere både på hjemmebane og på arbeidsplassen, men faktum er at uten en egen pappapermisjon vil veldig mange av oss i praksis miste muligheten til å være hjemme med våre barn.

Nå påstår ikke jeg at egen pappapermisjon gir økt valgfrihet kun fordi det er riktig for noen, jf. mitt eksempel over, men fordi erfaringene på samfunnsnivå og empirien fra Norge så vel som andre nordiske land viser det samme. Egen pappapermisjon betyr at flere menn får mulighet til å tilbringe dyrebar tid med sine barn, og ikke minst at de både kan og velger å ta ut mer permisjon. Tas pappapermisjonen bort vil resultatet sannsynligvis bli som i Danmark, der man i praksis i stor grad har endt opp med en ren morspermisjon.

Reell valgfrihet er altså ikke det samme som teoretisk valgfrihet, slik Høyre til stadighet forledes til å tro. Derfor er fjerning av pappapermisjonen en svært dårlig idé. Det vil sterkt redusere valgfriheten for begge foreldrene, men spesielt for mennene. Og det vil gjør at mange barn mister muligheten til å lære begge foreldrene å kjenne i sitt første leveår.

Men pappapermisjon og delt foreldrepermisjon er også særdeles viktig for kvinner og for likestillingen i arbeidslivet. I dag er det en særdeles større risiko å ansette en ung kvinne enn en ung mann. Førstnevnte kan innen kort tid forsvinne i opp til 1 år om gangen, kanskje flere år på rad. I tillegg vil unge kvinner ofte tape i kampen om forfremmelser, lederstillinger og ikke minst lønnsmessig sammenlignet med sine mannlige kollegaer. Det er en klar sammenheng mellom lønnsforskjellene basert på kjønn i likeverdige stillinger i privat sektor, og det faktum at kvinner er mye borte fra jobb i forbindelse med permisjoner. Dette er også bakgrunnen for at en samlet norsk fagbevegelse, så vel som alle arbeidsgiverforeningene, er svært tydelige på at det er et stort feilgrep å avvikle pappapermisjonen.

Leder i Akademikerne sa det treffende i forbindelse med Høyres landsmøte i vår: ”Familiepolitikken bør ikke bestemmes av Unge Høyre-gutter som er gamle nok til å drømme om en karriere i næringslivet, men for unge til å drømme om tid med egne barn”.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å stå for en politikk som virker. Dette er bakgrunnen for at vi siden vi overtok har utvidet foreldrepermisjonen for både far og mor gjennom å øke totalrammen, og at vi sterkt forsvarer pappapermisjonen. Faktisk har ulike Ap-ledede regjeringer totalt økt den maksimale foreldrepermisjonen med 53 uker (Høyre-dominerte regjeringer har økt med 6 uker). De neste 4 årene vil Arbeiderpartiet sørge for at enda flere får rett på foreldrepermisjon, ikke minst flere fedre. Vi garanterer også at vi ikke vil kutte i antall uker totalt sett – alt dette i motsetning til Høyre. I tillegg vil vi jobbe for at alle får egen opptjeningsrett.

De som tror dette valget kun handler om å skifte ansikt på statsrådene tar grundig feil. Valget handler om politiske forskjeller, verdier og veivalg. Noen vil ta stadig nye skritt inn i et forbedret og mer likestilt Norge. Andre fører samme politikk som de gjorde på 1980-tallet.

Hva du foretrekker kan du vise på valgdagen 9. september.

Dette innlegget sto først på trykk på BTmeninger.